Heisann!
Du har nå kommet inn på min blogg som handler om turer i livet mitt. Jeg har en stor eventyrer i magen og elsker å legge ut på turer. Det behøver ikke å vœre store turer for at jeg skal få glede ut av dem. Du kan oppleve nesten like mye på en dagstur som på en ukes tur. Min interesse for friluftsliv startet da jeg var ganske liten. Vel, det er vel kanskje en sannhet med visse modifikasjoner... Mine foreldre tok søskenene mine og meg ut på tur hver søndag. Det ble mye hyling og grining på starten, men når vi kom ut i løypa var alle sorger glemt. Da jeg var 4år hadde jeg min første lange telttur som fant sted på Hardangervidda. Jeg husker ikke så mye fra det, bare at det var gøy og at jeg og brødrene mine stekte sauebœsj i stekepanna til min fars store forskrekkelse! Jeg fant også en fugleunge som jeg absolutt ikke ville gi fra meg. Pappa stod i minst en halvtime før jeg gav slipp på den. Da jeg gikk på barneskolen gikk jeg noen år i sjøspeideren. Sjøspeideren var ikke helt som jeg forestilte meg. "Hvorfor kan vi ikke vœre mer i skogen? Vi er jo alltid ute å seiler!". Jeg hadde nok ikke forstått konspetet av hva "sjøspeider" var.
Teltturene begrenset seg etterhvert til å finne sted 2 ganger i året 500meter unna husveggen på en mark full av Iberianske skogssnegler. Ikke noe koselig å ta av seg støvlene og finne moste snegler på sokkene!
Jeg har drevet med musikk i 14år og bestemte meg for å takke ja til å studere musikk i London, England ved Guildhall School og Music and Drama. En av verdens fremste musikk-skoler. Presset var høyt og livet i London ble ikke som forventet. Å våkne opp til eksos på soverommet, ikke kunne se stjernehimmelen om kvelden, ikke kunne bevege seg i den frie natur og oppleve "skogens ro" ble etterhvert vanskeligere og vanskeligere å takle.
Er det en ting jeg ikke overser lenger når jeg besøker hjembyen min er den fantastiske utsikten! Der ligger byen, innerst i Gandsfjorden. Til høyre ligger fjellene til venstre ligger strendene og åpne sletter. Vœr og vind sliter i en, sola varmer en. Jeg kjenner at jeg lever!
Etter 2år i London flytter jeg hjem, til Norge. I Norge flytter jeg til Hamar- flatt som en pannekake! Etter 6måneder er naturbehovet fremdeles ikke tilfredsstilt og ut av ingensteder får jeg ideen "I sommer skal jeg gå hjem.Ikke langs bilvei, men over fjellheimen." Når jeg forteller om planen min hever folk øyenbrynene og sier at jeg ikke er riktig klok... Turen skulle ta 5uker. Etter 3uker måtte jeg bryte. Ikke på grunn av at jeg ikke orket eller ville mer, aldri har jeg følt meg sterkere, men fordi økonomien strakk ikke til. Etter å ha overnatte på hytte istedenfor telt, som var den originale planen, var det bare å sette seg i bilen og vende snuten hjemover. Det var IKKE kjekt- jeg nådde ikke målet mitt og for meg som har et sterkt konkurranseinnstinkt var det en stor kamel å svelge. Til tross for dette gjorde turen noe med meg. Det ble lettere å rette opp ryggen. Jeg hadde søren meg bare kastet meg ut i det- jeg hadde satte en drøm ut i livet! Hvilken god følelse det gir- en følelse av mestring en følelse av at "jeg lever!". Det ble startskuddet på en ny hverdag for meg!
Jeg vil at du skal bli inspirert til å prøve å sette drømmene dine ut i livet. Det kan vœre lettere enn du tror!