19.07.2011 Haukeliseter- Holmavasshytta Antall fisk: 0
 |
| Destination: Holmavasshytta |
Dagen etter blir forkosten masse knekkebrød med sjokoladepålegg og bacon-ost . Kaffe til 20kr. Jeg er supertrøtt da jeg starter og klarer selvfølgelig å gå feil på anleggsveien!
The following morning, my breakfast was loads of Ryvitas loaded with chocolate spread and bacon-cheese. I also bought a tiny cup of black coffee for 20NOK (expencive). I'm really tired when I start hiking and manage to walk in the wrong direction!
Møter en gjeng med pensjonister som syntes jeg holdt et raskt tempo. De tok meg nesten igjen i første justeringspause. Med Crispo (sjokolade) i lomma, fortsetter jeg og prøver å ta igjen en person med blondt hår foran meg.
”H.g når kommer jeg til å nå henne gijen?!” Videre møter jeg to rogalendinger som har overnattet i telt. De er forundret over kvinnen foran meg i løypa.
”Dagstur til Holmavasshytta?!?!”
On my way I meet some old couples telling me that I am keeping a quick pace. They caught almost up with me whilst having todays hike first adjustment break. With Crispo(chocolate) in my pocket, I continue hiking and try to catch up with a person with blond hair ahead of me in the trail.
"When am I going to catch up with her?" Furthermore, I meet two people from Rogaland who have stayed overnight in a tent. They are amazed by the woman ahead of me:
"On a day trip to Holmavasshytta (the hut) you say ?!?!"
 |
| Kista/ the Coffin? |
|
En liten stund senere, tar jeg endelig dama igjen! Janne :D
Janne hadde på seg et kult Norrøna vind-sett og liten sekk med ”Lifeventure”-regntrekk på ryggen.
”Skal vi slå følge?” Det gjør vi. Janne vil ikke gå og bli våt og vurderer å ”bare” gå til rutas høyeste punkt. Underveis er Janne og jeg ute av stand til å beskrive naturen rundt oss med ord. Flotte farger, snø, daler og masse vann i fossene.
A little while later, I finally catch up with the lady! The lady goes by the name Janne: D
Janne was wearing a cool Norrøna wind-set and small rucksack with a "Lifeventure" rain cover on her back.
"Shall we hike together?"
From that moment on we hike together for the rest of the day. Both Janne and I find the nature that surrounds us, almost impossible to describe. Great colors, snow, green valleys and lots of water in the waterfalls.
 |
| Janne! |
Idyllen varer ikke lenge og etter den første bora begynner oppturen. Det gikk rett og opp. Jeg trodde hjertepumpa skulle sprenges da jeg prøver å holde Jannes tempo som kan i senere tid beskrives som lett jogg! Vi tar noen småpauser underveis, heldigvis, spiser sjokolade og mandler.
Jeg husker at jeg tenker når jeg ser oppover- over stavene ”Er det mulig?! Er det enda mer oppover nå? Tar det aldri slutt?”
Orientering av kartet ble også vanskelig ”Er det kista?”
Picture perfect does not last for long and after the first bridge- hell is loose. The trail just went straight up towards the heavens. I thought that my heart was about to explode when I try to keepup with Janne. Her hiking tempo can be described as a light jog! We take some mini-breaks to eat some chocolate and almonds to keep the blood sugar stabil.
Krykkene måtte jeg kaste foran meg, for de ble mer i veien enn til hjelp. Sliten, ville keg egentlig følge T-merkingen over elva men Janne foreslo å krysse den litt lenger oppe. Det viste seg å vœre en rett avgjørelse for alle andre som hadde gått samme vei hadde gjort det samme.
I remember thinking when I look up, over the poles: "Is it possible?! Is it even more up now? Does it never end? "
Orientation of the map seemed even more difficult this day than any of the previous("Is that the Coffin (a peak)?"
We continue walking or jogging if you like and not long after we are standing face to face to the worst pass I have ever seen! Snow, a furious river and giant rocks. I wasn't feeling too comfortable just then. With the backpack on one side of a rock and me on the other not much was running through my mind.
I also had to throw my "Crutches" in front of me because they were causing more trouble than help .Tired and not thinking clearly I want to cross the river where the red T's were. Janne does not agree and finds a better place to cross. Everybody we met later on had made the same decision.
Vi kommer oss igjennom i et helt stykke begynner det å regne mer enn det allerede gjør. Lue og hette blir løsningen :D
Langt borte ser vi Holmavatnet hvor hytta skal ligge. Allikevel tar det minst 1 timer før vi endelig er framme. Underveis snakker Janne til sauene som løper som besatt. At de ikke knekker beina?! Janne siterte også dikt mens vi gikk ”Undrer meg over hva som er bak de fjelle” (eller noe lignende). Utrolig koselig.
We get through the pass in one whole piece and the weather gods congratulates us with even more rain. Rain jacket on, cap and hat- the only solution : D
Far away we can see Holmavatnet where the cabin will be located. Still, it takes at least 1 hour before we finally arrive. Along the way, Janne talks to the sheep but they just run away like mad! Wonder why their legs do not break? Janne is not a boring person. She is creative and while we hike she sings and quote poems. Oh good memories!
Hytta var øde og forlatt. Mens jeg setter meg ned, lettere deprimert etter endelig å ha innsett hvor langt jeg har igjen av turen min, får Janne fyr på peisen. Varmen sprer seg i hytta og humøret stiger. Når Janne disker opp med herlig,rykende varm rett-i-kroppen kakako er livet slettes ikke så vœrst allikevel.
Under dagens etappe har jeg også klart det utrolige- fått en strekk i den ene muskelen på den sør-vestlige halvkule. Janne er dreven i yoga og vi tøyer og bøyer inne på stuegulvet for å finne ut hvordan vi skal få løst det ”nervepirrende” problemet…J
Tusen takk for turen Janne. Du er en fantastisk kvinne som jeg er glad for at jeg kan kalle sjelevenn!
The cabin was deserted. As I sit down, slightly depressed after finally realizing how far I have left to hike, Janne is making a fire in the fireplace. The heat spreads throughout the cabin and the mood rise together with the temperature. When Janne serve delicious, steaming hot hot-chocolate- life isn't that bad after all (it's great actually!).
Thank you so much for letting me hike together with you Janne. You are an amazing woman that I am glad that I can call soulmate!
20.07.11 Hviledag/ a days rest =boooooooring!
 |
| Tidsfordriv / making the time pass... |
