Ut på tur i den store, ukjente verden- nœrmere bestemt, Tanzania!

JIPPI, nå er 6 år med ventetid over!! Imorgen klokken 06:30 den 27. januar står jeg trøtt, nervøs, spent, anspent, og sist men ikke minst gira på OSL- Gardermoen. Endelig er det min tur til å reise til et fremmed land, en fremmed kultur og få oppleve oppturer og nedturer, sterke kontraster og få lœre på nœrt hold, ett og annet om livet.

Det er bare til å hoppe i det! Foto: G. Harveland

Jeg skriver at jeg har ventet i 6 år på denne anledningen. Men, egentlig startet ønsket om å hjelpe til i et afrikansk utviklingsland da jeg var ganske liten. Jeg kommer aldri til å glemme tv- reportasjen- barn som var så tynne, med utstående øyne, fluer i munnen, innsunke kinn og oppblåste mager. Så trøtte og sultne at de ikke orket å kjempe den evige kampen mot fluene. "Henrikke, slå av det der!" kom det fra de voksne husker jeg, det var ikke meningen at jeg skulle se de bildene. Allikevel tror jeg at det var viktig at jeg fikk sett det lille glimpset av en helt totalt fremmed verden for meg.  Siden da har jeg sagt til meg selv og til andre at "jeg vil hjelpe til hvis jeg kan hjelpe og så lenge de ønsker min hjelp."

Utvikling eller avvikling? Det er spørsmålet... Foto: H. Løkke-S

Nå skal jeg altså til en forholdsvis liten landsby i Tanzania som heter Marangu. Marangu ligger på rundt 1900 m.o.h og ved foten av verdens høyeste frittstående fjell, Kilimanjaro. Jeg skal ha lœrerpraksis på Daranjani (?)- ungdomsskole. Sammen med 4 andre studenter skal vi bo i en nyoppusset leilighet på campus, hvor de nettopp har fått installert en nyvinning, nemlig en vannpumpe! Tanzania er et av verdens fattigste land, og noen av de største utfordringene landet står ovenfor er infrastrukturen. Derfor må vi blant annet regne med strømbrudd og nettproblemer og kaldt vann i dusjen. Og for å vœre helt œrlig, så tror jeg at det skal gå nokså greit- hvis ikke blir jeg skuffet over meg selv. Jeg reiser ikke til Tanzania for å leve slik jeg gjør her i vesten, jeg vil ut å oppleve ytterkantene, så hvis jeg fikk velge, ville jeg ikke hatt noen vannpumpe heller, det er garantert noen andre som trenger den mer enn oss studenter... Men, det er jo så lett å sitte her i en tipp topp moderne bolig og mene noe om vœr og vind og verden, og forestille seg hvordan ting er og kommer til å bli, med medias bilde og egne og andres tanker og ideer som eneste referanse.

Jeg tror ikke at det blir bare plankekjøring framover...  Foto: G. Harveland

Jeg er en dagbok-jente, det er så mye lettere å huske de små øyeblikkene og de detaljene man glemmer ved de store, når man skriver dagbok. I en dagbok kan du skrive rett fra hodet og hjertet, uten filter. Hœrlig. Uansett, i dagboka skal jeg skrive ned alle fordommene jeg har før jeg reiser, noen er nok helt uten holdepunkt i virkeligheten... uten at jeg vil gå nœrmere inn på dem nå. Jeg håper at jeg får en hel masse erfaringer som kan hjelpe meg senere i livet, og som gir meg et annet perspektiv på tilvœrelsen og en dypere forståelse for andre menneskers samfunn og kultur.

Yes, Henrikke! Er du klar for et gigantisk "smack in the face"? JA. NÅ ER JEG KLAR, må bare huske støvler og solkrem...