tirsdag 26. juli 2011

Da har jeg også endelig dekning!
Først vil jeg bare si kondolerer til alle som har blitt rammet av de tragiske hendelsene den siste tiden. Hørte det stykkevid og delt på radioen og fra andre loffere.

Nå har jeg nettopp hatt hviledag og nå går turen til Hovatn.En 3timers tur i Ryfylkeheiane. Sol er det lite av,tåke og regn er det mer av.Men det går fint:D Liker visst best å gå i dritt vær...

Det er mye som har hendt siden sist,litt for mye til å fortelle om her og nå:( men,jeg lover full rapport senere da med bilder og film :D

lysebotn er ikke langt unna,ca 6 dagers marsj unna HURRA!ikveld blir det sphagetti (kanskje
med catch-up) som jeg fikk av to flotte damer,Lilian og Annelise!

Nå ser jeg ikke hytta lenger,pga tåke så da bør jeg legge i vei!

Ha det fint så lenge!

mandag 18. juli 2011

Da har jeg krysset Hardangervidda!

Da er Hardangervidda krysset og jeg ligger nå god og mett etter ett særdeles utsøkt måltid på Haukeliseter:D Nå har jeg vandret i 5dager.5 dager som har inneholdt det meste livet har å by på.En kort oppsummering:

Dag 1. Dyranut-3timer inn på vidda
"HVORFOR gjør du dette mot deg selv Henrikke?!!" "MYGG!!" "Hvor er neste varde?" "jeg dør av tørst,jeg må bare drikke litt fjellvann og satse på at harepesten holder seg unna!"
Det er UTROLIG hva slags tanker som kommer når man går alene i fjellet.Tankene kommer stormende og tier ikke stille!Dag 1 var hard mentalt og til slutt ble litt Lady Gaga "Alejandro" redningen, helt til hun ble byttet ut med selskapet av en tysker som kalte seg "Tourist".Vi ble sittende å skravle på en flat Stein om alt mellom himmel og jord,rett og slett.Myggen og myggstikk ble et tilbakevendende tema...
Etter litt Real Turmat (frysetørket mat), ble teltet slått opp (uten problemer) og madrassen fikk nok luft i seg.Litt dagbok,"se og hør",mygg spray og litt tannpuss,var jeg innr i drømmeland,glad for at jeg slapp å sove alene i "villmarken".

Dag 2. Telt-Hadlaskard
Etter en litt lang natt hvor jeg merket at enkelte kroppsdeler kom i kontakt med bakken(fordi jeg ikke hadde lukket luftventilen på madrassen ordntlig),var det å gå til nærmeste vannkilde,1km unna!Ganske upraktisk for meg,Tourist hadde 2liters flaske og tengte ikke påfyll.Lunka havregrøt og lunka te gjorde susen og dagens etappe startet 30min etter skjema.

Etter 40min med mygg,klegg og flatt kjedelig terreng,kom ekspedisjonens første vad.Å vade er å krysse en større bekk/elv hvor man ikke går tørrskodd over.Vad er noe av det farligste man gjør på slike turer.Man kan drukne,hvis man er ordentlig uheldig og leser elva feil. Jeg tok ikke sjangsen på å gå på sokkene over og gikk med fjellskoa på.Det ble en våt dag for føttene sin del.Hvite,innskrumpa og såre.Ikke bra!Skoa og ullsokkene avgir en helt vanvittig eim/lukt etter dette.Kan ikke beskrives,må oppleves!

Fikk en liten laks på kroken!

Dag 3 Hadlaskard-Litlos
Stekende sol og vindstille.7,5 timers tur med 50min gange,10min pause.Turene desidert tyngste dag,fysisk. Kartet jeg har brukt er et 1:100.000 og er for grovt til å kunne lese terrenget ordentlig.Hvis du skal ha kart,kjøp 1:50.000 så vet du alltid hvor du er!
På litlos var det på tide med en dusj hvor jeg blir kjent med en sykepleier.Vi skravler i vei på stotrende engelsk.etter en stund spør jeg "So,where are you from?" "Kristiansand" Det ble det en god latterkrampe av! De fleste turgåerne er utlendinger og da starter man samtalen på engelsk...!
På kvelden får jeg selskap på sovesalen av en særdeles hyggelig fyr,Glenn.Han var på en 5 dagers kryssing av vidda og var nok like glad i litt sosialt selskap som det jeg var.Når man går mange timer alene ,flere dager i strekk,er litt selskap rene lykken:)

Dag 4 Litlos-Hellevaddbu

jeg henger meg på Glenn og sammen krysser vi sommerbroer og snøfonner lett som bare det."Drøsen" flyter og latteren sitter løst.I pausene disker Glenn opp med fårepølse!Ren og kjær luksus! Oppe i høyden synger vi Whitney Houston låter for FULL hals.Det gjør godt,spesielt når det regner og blåser og hagler og tidvis stiv kuling :D

vel framme på hytta,fyres det i ovnen og vi feirer med en "skærp en"
sammen med resten av ligaen av hyggelige mennesker.For det er det bare i fjellet!

Dag 5 Hellevassbu-Haukeliseter

Enda en flott tur i terreng og regn med god mat og ordentlig kaffe på thermos(!)og godt selskap.Kan livet bli bedre?
Vel,det kan det visst. På Haukeliseter spanderer Glenn en fjellhamburger og en øl!!!Det smakte rettig slett himmelsk!Det var godt å føle seg ordentlig mett!
Selv om jeg ikke har vært på tur lenge,føles det som en evighet.En evighet av positive opplevelser.Det er utrolig hvor godt fårepølsa smaker,hvor godt det er med litt kaffe,kjeks,og sjokolade! Man setter pris på de små tingene og de gir en påfyll videre!

Da gjenstår det bare å si:Takk for laget,Glenn!Du har vært tidenes turkamerat!Takk:)

Imorgen forsetter ferden sørover.Inn i Ryfylkeheiane.Jeg gleder meg,jeg vil bort fra biler og "bråk" :D

onsdag 13. juli 2011

Jeg snører min sekk og spenner mine sko, imorgen...

Ekspedisjonssjokoladen som Nansen og Co brukte på sine lengre turer. 

Ja, nå har det vært noen hektiske dager med pakking og siste planlegging. Sekken er nå snørt igjen og INGENTING mer skal i den. Vekta viste 25 Kg og det er akkurat passe. I sekken har jeg 800g kokesjokolade, havregryn, rosiner, 50 poser te, 100g kaffe og 16 pakker frysetørket middag, men det blir vel bare som nødrasjoner å regne, ettersom jeg planlegger å bare ha fersk fisk til middag...!


Det er noe som heter at man lærer av sine feil... jeg vet ikke om jeg har lært helt enda... Imorgen skal jeg teste ordentlig et splitter nytt liggeunderlag. Det er oppblåsbart, og veier bare litt under kiloet. Ganske fancy,  bare det ikke går hull i det, da blir livet fort kjedelig!

Lars Monsen er tydeligvis en kaffedrikker , da han skriver at en tepose rekker til 3 kopper te! 
Noe annet jeg skal teste for første gang er er myggspray fra Lifesystems, som jeg har blitt så heldig å bli sponset av. Håper den holder myggen unna, og gutta nær (ryktet sier at fjellet er datingsted nr. 1!).
Den siste nye tingen er noe som bare må virke bra. Hvis ikke kan jeg få problemer. Det er en fin og rød skalljakke/regnjakke fra Montane. Den setter jeg min lit til og håper den holder meg tørr når troperegnet kommer...

Nå er det på tide å sove litt før 7 timer lange bussturen til Dyranut starter imorgen klokken 07:45.

Åååå, nååå gleder jeg meg!!!

torsdag 7. juli 2011

It's the final Count Down

Hurramegrundt! Foto: Andrea Lingjerde

 Nå er det kun 1 uke igjen. 13måneder meg venting er over! Snart venter 4 uker i fjellet (unna vei for her kommer jeg!).  Jeg er så spent at jeg ikke får sove om natta. Ligger bare å vrir meg og ser for meg hva jeg må ordne og hvordan den første dagen kommer til å bli...

"Jeg må stå opp da og da for å rekke bussen. Håper jeg klarer å løfte sekken inn i bussen...Så må jeg gå av på rett stopp og så må jeg huske å ta ut kontanter til bussbillett. Så mååå jeg rekke buss 991 fra Eidfjord til Dyranut hvilket betyr at jeg ikke kan vœre mer enn 25min forsinket for da må jeg vente 24 timer til neste buss!"

Den glade vandrer, ikke helt en realitet enda, men snart :)

Dette er det ene jeg tenker på. Noe annet jeg går og kjenner på er tanken på å ligge i telt helt alene. Opprinnelig skulle jeg ha med meg pappa, farfar og hunden Kikki på starten av turen, men alle har trukket seg. Hvilket betyr at jeg blir helt alene, i teltet...  

Kommer jeg til å vœre nervøs? Kommer jeg til å vœre paranoid når jeg har "zippet" igjen teltet- hva er det som rasler i teltduken?!Hvis jeg er nervøs, hvor lang tid kommer det til å ta før jeg er komfortabel med å sove alene i teltet?

Man er ekstra på alerten når man er alene. Jeg tror det er et instinkt som slår inn. Under forflytning er man ekstra forsiktig med hvor man velger å plassere foten og hvor man velger å krysse en større bekk. Alle avgjørelser som må tas, må tas ene og alene. "Ring en venn" for å få løsningen, fungerer desverre ikke i denne sammenhengen. Ingen kan ta avgjørelsene for deg. Men, det er faktisk det som er ekstra kjekt, når du velger å gå for et valg og gjennomfører det du har bestemt deg for. Da opplever du en glede som fyller opp et kammer. Et kammer som fører deg videre på stien og i livet. Dette kammeret kan kalles indre selvtillit.

82kg og totalt ute av trening. Allikevel kom meg til toppen av Table Mountain i Sør-Afrika, takket vœre pappa som hjalp meg da jeg ble forferdelig svimmel. Ikke før da innså jeg hvor dårlig trent jeg var... Foto: Terje Løkke-Sørensen

Men en sak, har alltid minst to sider. Så hvis utfallet ikke ble som du hadde tenkt. Kanskje du ramlet i bekken du skulle krysse, så kan man bare tenke:
" OK, det der var kanskje ikke måten å gjøre det på. Da vet jeg det til neste gang." Etter en sånn opplevelse, får kanskje ikke den indre selvtilliten påfyll, men man får erfaring som er gull verdt, ved en senere anledning.

Dyp konsentrasjon. Foto: Terje Løkke-Sørensen
Uansett hvordan utfallet blir, er jeg sikker på at ingen kommer til å angripe teltet mitt i løpet av natten. Jeg kommer heller ikke til å ligge å fryse, for denne gangen stiller jeg med en god og varm sovepose, som jeg har testet på forhånd. Jeg kan okkupere tankene med en tynn lett bok og ved å skrive febrilsk i dagboka og tenke på strofen: "What doesn't kill you, only makes you stronger" eller vent, nei jeg mener, "OAOOOH GIRLS JUST WONNA HAVE FUN!!!" :D

mandag 4. juli 2011

Fra Hardangervidda til Kilimanjaro til Himalaya...hjelp!


Nå er det ikke lenge igjen til 14.juli da de første skrittene til årets sommerekspedisjon skal gås. Jeg er usikker på om jeg skal kalle turen for "sommertur" eller "sommerekspedisjon". En ekspedisjon er i følge sikkre kilder, en tur som har en varighet på 3 uker eller mer. Så da kan jeg vel driste meg til å kalle turen for "sommerekspedisjon" ettersom jeg skal gå i 4uker? Det høres jo også litt mer spenstig ut med ekspedisjon!

Dyranut Fjellstova ved Riksveg 7. 1245moh.


Nå, når det ikke er så lenge igjen, dukker det mange tanker opp i hodet:
Har jeg nok penger til overnatting og mat? Vil jeg klare det? Har jeg nok minnekort til kameraet? Skal jeg ha mat-depoter eller skal jeg kjøpe mat på hyttene? Tenk hvis jeg mister totalt motivasjonen etter en dag, hvordan skal jeg motivere meg videre? Hvor mye propan skal jeg ha med meg, hvis jeg i det hele tatt skal ha det med? Har jeg planlagt turen godt nok? Er det noe jeg burde ha tenkt på som jeg har glemt?


Mye å bœre på, men man lœrer da som regel av sine feil eller?  Foto: Terje Løkke-Sørensen

 Og sånn fortsetter det dag ut og dag inn. Jeg er forberedt på at de første 4 dagene blir de vœrste. Da skal man venne kroppen til å gå lenge om gangen og rutiner skal innarbeides. Dietten blir også noe annerledes enn hva den vanligvis er- havregrøt, frysetørket mat, rosiner, kokesjokolade (Nansens ekspedisjonssjokolade), marsipan og kanskje en selvfisket fisk, med mindre jeg klarer å miste spinneren...

Den største utfordringen blir nok drikkevannet. På grunn av at det har vœrt lemen-år, kan vannet i fjellet ha blitt forgiftet. Det betyr at vannet bør kokes i minst 4 min. Det blir tungvint det! Da må en ha med seg ekstra med vann mens man går. Og den ekstra vekten trenger man virkelig ikke... men heller noen kg ekstra i sekken, enn å bli liggende langflat på vidda. :)

Hardangervidda Nasjonalpark
Det er ikke bare billig å dra på tur. I perioden februar-mai skal jeg bo i Tanzania. Da har jeg satt meg som mål å gå opp flotte Kilimanjaro. Verdens høyst frittstående fjell og som er en av "the 7 summits". 7 summits er det høyeste fjellet på hvert kontinent. I november 2012 skal jeg til selveste Himalaya! Dette blir ikke billig, og foreløpig er prislappen 47.000 for begge turene (ca. 12.000kr for Kilimanjaro og 35.000kr for Himalaya).

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e4/Kibo_summit_of_Mt_Kilimanjaro_001.JPG 
Kilimanjaro 5895 moh.          Foto: http://no.wikipedia.org/wiki/Kilimanjaro









































































































 

Rolwaling Valley Trekking
Rolwaling-dalen, Nepal. Foto: http://www.alltreknepal.com/component/detail/30-Rolwaling-Valley-Trekking
For å klare å få begge drømmene til å gå i oppfyllelse, skriver jeg til x-antall mulige sponsorere. Der er det lite svar å få. Tror ikke jeg har lest et eneste sted at det skal vœre enkelt å få tak i sponsorer, men jeg hadde forventet en eller annen form for svar ihvertfall. Men, da får jeg bare mase, mase og mase litt til helt til jeg får et svar! 

Hvis du vet om noen som kunne tenke seg å sponse, så si ifra! Alle forslag mottas med et stort takk :)

Nei, nå skal det bli godt å legge i vei!