Dag 9 Bleskestadmoen- Mostøl
Turen var en eventyrtur fra ende til annen. Fra idylliske Blekjestad, gjennom bjørkeskog og grønnkledde sletter. Over broer som kunne ha vœrt broa til Trollet og de 3 bukkene Bruse. Sœtere med mye sjarm. En hadde en gammel stålbøtte over pipa. Sauene stod nysjerrige og redde rundt stølene. Når de rister av seg vannet som fester seg til pelsen, lukter det våt frisk ull. En lukt som står som en kontrast til lyngen.
Men, la meg starte fra begynnelsen. Jeg våkner til 18 C inne på hytta. Ute er det duskregn. Klœrne har ikke tørket (som jeg vasket dagen før), men jeg følger regelen om å alltid ha et tørt skift i sekken, så da blir det våte klœr å gå i. Det gjorde ingenting, for turen i dag har bare vœrt en eneste stor opptur, bokstavelig talt!
 |
| Bjørkeskog |
Fra Blekjestad må man først gå igjennom en bjørkeskog. Det er utrolig fascinerende å se alle trœrne, grønne og hvite. Det er også spesielt å legge merke til hvordan naturen endrer seg fra tykk skog til tynnere og lavere, for til slutt å befinne seg over tregrensa hvor det ikke er noen trœr. Når man vinner høydemetere, er det så fint å kunne skue utover landskapet. Legge merke til fjellene og hvor forskjellige og like de er. Noen ser ut som om de kunne ha tilhørt fjellkjedene i Sør-Amerika med rette gråsvarte linjer dekket i litt grønn mose og hvor fjellet er kuttet rett av. Andre fjell er slipt av isen og har runde myke kanter. Ofte ser man ”små” steiner som det ser ut som om noen har drysset over slettene, nesten som krydder på pizza :)
 |
| Gammel sti |
Stien mellom Blekjestad og Mostøl er som om å bevege seg i Asbjørnsen og Moe’s land. De fleste av oss har sett innledningen til de gamle filmene om Reve Enka og den Syvende far i huset. Akkurat et slikt landskap er det jeg har beveget meg i idag. Grønt og frodig. Store flotte elver langt nede i dalen. Gamle kjerreveier hvor det i sin tid har mest sannsynlig blitt fraktet utstyr med hest.
 |
| Støl med et spann over pipa. |
Det var også spesielt når man kommer ut gjennom en lav bregneskog og går på sti som kryper oppover i dalsiden, og går over en litt slitt trebro, og plutselig ligger det en sœter rett framfor en. Når jeg gikk lurte jeg på om det ville bli som i gamle dager, hvor man ble bedt om å komme inn til kaffe. Dessverre for meg, var det ingen som inviterte meg inn. Stølene var folketomme, bortsettifra en. Jeg hadde krysset en død sau og tenkte at jeg måtte melde ifra. På en liten støl sitter det en gammel mann med kaffe og en avis og koser seg inne, hvor det er tørt og varmt.
Jeg banker på døra. Ingen kommer og åpner. Jeg går til vinduet hvor jeg så mannen og begynner å veie med armene. Det funker og mannen kommer for å lukke opp.
”Hei! Jeg ville bare melde ifra om en død sau! Jeg har ikke telefon-nummer eller dekning så jeg får ikke meldt ifra til noen. ”
”Hei. Ok, bare vant lite granne du så ska eg henta noke å skriva med. Hadde saoen nakjabjødla?” spør han meg da han kommer tilbake.
”Eee hva sa du nå…?”
Jeg var ikke forberedt på den tjukke Sands-dialekta og måtte beklage meg minst tre ganger før jeg forstod hva det var han spurte om! Jeg visste ikke om sauen hadde "nakjabjødla" eller ikke, men han fikk notert merkelappen til sauen/lammet ihvertfall. Da formalitetene var i orden, lurte han på hvor jeg skulle. Jeg fortalte om ruta mi og da lo han godt...
Veien videre var like fantastisk til tross for at regnet aldri ga seg. Jeg tok en matpause på en stein med den flotte utsikten. Jeg følte meg som verdens heldigste og rikeste menneske. Tenk at jeg har muligheten til å gjøre dette! Jeg vil ikke ha byttet dette mot noe.
 |
| Rommet på Mostøl... |
 |
| Hytteboka: Vi blir gjerne med på musejakt! |
 |
| Like før vannet koker- O du lykkelige! |
 |
| Jordan vet hvordan! |
 |
| Etter en dag med null opphold fikk jeg endlig fart i peisen og klœrne fikk tørke! |
 |
| Real Turmat, te-poser, hyttebøker og dagbok- på tide med refleksjon! |
 |
| "Men- de som har tegnet denne tegningen vet jeg da hvem er!!" |
 |
| Mostøl turisthytte- ble brukt av motsandsmenn under 2 verdenskrig! |
