Summer Expedition day 8.

21.07.11 Holmavasshytta- Bleskestadmoen
Dette er et veldig personlig innlegg, men jeg tror det er viktig å gi et œrlig inntrykk av hvordan det er å vœre på tur.
This is a quite personal note. However, I think it is important to describe the realty of hiking...

Mennesket setter sine spor i naturen.

En flott elv er tørrlagt. A massive river is gone.

Dagboksnotater/ Diary:

Nå sitter jeg i solveggen og nyter de siste varme stråler på en stund, ifølge vœrmeldingen. Bleskestad overgår alle forventninger! Dette er et helt vanvittig idyllisk sted. Sœtern ligger midt i en eng omkranset av bjørkeskog og Rogalands-typiske fjell. Jeg hører sauebjellenes klang, langt unna. 

Hvorfor ikke ta et bilde mens man krysser en elv?

Right now I'm enjoying today's last warmth from the sun.  According to the weather forecast there isn't going to be much sun for a while... Bleskestad exceeds all expectations! This is an truly idyllic place. The Cottage is located in a meadow surrounded by birch forests and Rogaland-typical mountain. I can hear the sound from the bells that the sheep are wearing.

Bleskestadmoen/Blekjestadmoen

Restaurert

I dag fikk jeg tatt mitt første ”all natural” bad- DET var kaldt, men nødvendig… Jeg skyldte også noen av klœrne og satser på at de tørker til i morgen. Jeg har fått en giga vannblemme på høyre fot, og mine tåneglers tilstand er ikke noe bedre. Knœrne verker som vanlig, men strekken på skinka har ikke vœrt irriterende nå :)

Today I took my first "all natural" bath- IT was cold, but necessary ... I even washed some of my clothes and are now hoping that they will be all dry tomorrow morning. I've got an OK sized blister on my right foot. Luckily, it is not painful at all! My knees are in the same condition as they have been for a while, hurting. 

Litt møkkete... :) just a tad dirty...

Turens verste og også eneste vannblemme!

Turen i dag ble noe annerledes enn jeg hadde trodd. Den var kortere (i antall timer), mest nedoverbakke, myr, skog-grense og glatt. Jeg holdt på å ramle opptil flere ganger og plumpet uti. Et lite sekund uten konsentrasjon er farlig- i den forstand at man gjør feil som kan få store konsekvenser. Jeg tok en risk en gang for mye i dag. Lavt blodsukker og tørste er ingen god kombinasjon.

The trip today was  different than I had imagined. It was shorter (in hours), mostly downhill, through marsh, crossing the forest boundary and quite a few passages were really slippery. I tripped a thousand times- which is annoying because you get scared. "Oh oh almost broke my foot there!" . A small second without concentration is dangerous, in the sense that you make mistakes that can have serious consequences. I took a risk once too much today. Low blood sugar and thirst is not a good combination.

Målet for idag!

 Tankene i hodet i dag var tunge, egentlig. Jeg syntes ikke at det var noe gøy å gå og jeg forstår ikke helt hvorfor jeg gjør dette mot meg selv.  Hva er det som driver meg videre?

En ting er sikkert og det er at jeg blir innmari glad når jeg ser målet for dagen, eller når jeg kommer til landemerket som sier at ”nå har du ikke langt igjen!”

My mind was actually quite heavy today. I did not enjoy the hike and I don't really understand why I put myself into this situation. I wonder what keeps me going?
One thing I can say for sure and that is that I get really happy when the destination of the days hike is within reach! "It isn't far now and you have never been closer!"

Jeg tror jeg blir alene her på Bleskestadmoen ikveld :-( Synes ikke det er noe stas å vœre alene på hytta.

I think I'm going to be alone here on Bleskestadmoen tonight :-( I do not like to be all by myself in a cabin...

Summer Expedition day 6 and 7.

19.07.2011 Haukeliseter- Holmavasshytta             Antall fisk: 0 

Destination: Holmavasshytta

 

Dagen etter blir forkosten masse knekkebrød med sjokoladepålegg og bacon-ost .  Kaffe til 20kr. Jeg er supertrøtt da jeg starter og klarer selvfølgelig å gå feil på anleggsveien! 

The following morning, my breakfast was loads of Ryvitas loaded with chocolate spread and bacon-cheese. I also bought a tiny cup of black coffee for 20NOK (expencive). I'm really tired when I start hiking and manage to walk in the wrong direction!

Møter en gjeng med pensjonister som syntes jeg holdt et raskt tempo. De tok meg nesten igjen i første justeringspause. Med Crispo (sjokolade) i lomma, fortsetter jeg og prøver å ta igjen en person med blondt hår foran meg.

”H.g når kommer jeg til å nå henne gijen?!” Videre møter jeg to rogalendinger som har overnattet i telt. De er forundret over kvinnen foran meg i løypa.

”Dagstur til Holmavasshytta?!?!”

On my way I meet some old couples telling me that I am keeping a quick pace. They caught almost up with me whilst having todays hike first adjustment break. With Crispo(chocolate) in my pocket, I continue hiking and try to catch up with a person with blond hair ahead of me in the trail.
"When am I going to catch up with her?" Furthermore, I meet two people from Rogaland who have stayed overnight in a tent. They are amazed by the woman ahead of me:
"On a day trip to Holmavasshytta (the hut) you say ?!?!"

Kista/ the Coffin?

En liten stund senere, tar jeg endelig dama igjen! Janne :D

Janne hadde på seg et kult Norrøna vind-sett og liten sekk med ”Lifeventure”-regntrekk på ryggen.

”Skal vi slå følge?” Det gjør vi. Janne vil ikke gå og bli våt  og vurderer å ”bare” gå til rutas høyeste punkt. Underveis er Janne og jeg ute av stand til å beskrive naturen rundt oss med ord. Flotte farger, snø, daler og masse vann i fossene. 

A little while later, I finally catch up with the lady! The lady goes by the name Janne: D 

Janne was wearing a cool Norrøna wind-set and small rucksack with a "Lifeventure" rain cover on her back. 

"Shall we hike together?" 

From that moment on we hike together for the rest of the day. Both Janne and I find the nature that surrounds us, almost impossible to describe. Great colors, snow, green valleys and lots of water in the waterfalls.

Janne!

Idyllen varer ikke lenge og etter den første bora begynner oppturen. Det gikk rett og opp. Jeg trodde hjertepumpa skulle sprenges da jeg prøver å holde Jannes tempo som kan i senere tid beskrives som lett jogg! Vi tar noen småpauser underveis, heldigvis, spiser sjokolade og mandler. 

Jeg husker at jeg tenker når jeg ser oppover- over stavene ”Er det mulig?! Er det enda mer oppover nå? Tar det aldri slutt?”

Orientering av kartet ble også vanskelig ”Er det kista?”

Picture perfect does not last for long and after the first bridge- hell is loose. The trail just went straight up towards the heavens. I thought that my heart was about to explode when I try to keepup with Janne. Her hiking tempo can be described as a light jog! We take some mini-breaks to eat some chocolate and almonds to keep the blood sugar stabil.
  

Listen

Read phonetically

Vi fortsetter, møter noen på dagstur, og foran oss  kommer det (til da) vœrste skaret jeg har sett! Snø og stri elv og gigantiske steiner. Jeg likte meg ikke der og da. Med sekken på ene siden av steinen og meg på den andre, ”hvilken vei kommer jeg til å bikke nå?”

Krykkene måtte jeg kaste foran meg, for de ble mer i veien enn til hjelp. Sliten, ville keg egentlig følge T-merkingen over elva men Janne foreslo å krysse den litt lenger oppe. Det viste seg å vœre en rett avgjørelse for alle andre som hadde gått samme vei hadde gjort det samme. 

I remember thinking when I look up, over the poles: "Is it possible?! Is it even more up now? Does it never end? "
Orientation of the map seemed even more difficult this day than any of the previous("Is that the Coffin (a peak)?"

We continue walking or jogging if you like and not long after we are standing face to face to the worst pass I have ever seen! Snow, a furious river and giant rocks. I wasn't feeling too comfortable just then. With the backpack on one side of a rock and me on the other not much was running through my mind. 
I also had to throw my "Crutches" in front of me because they were causing more trouble than help .Tired and not thinking clearly I want to cross the river where the red T's were. Janne does not agree and finds a better place to cross. Everybody we met later on had made the same decision. 

Vi kommer oss igjennom i et helt stykke  begynner det å regne mer enn det allerede gjør. Lue og hette blir løsningen :D

Langt borte ser vi Holmavatnet hvor hytta skal ligge. Allikevel tar det minst 1 timer før vi endelig er framme. Underveis snakker Janne til sauene som løper som besatt. At de ikke knekker beina?! Janne siterte også dikt mens vi gikk ”Undrer meg over hva som er bak de fjelle” (eller noe lignende). Utrolig koselig. 

We get through the pass in one whole piece and the weather gods congratulates us with even more rain. Rain jacket on, cap and hat- the only solution : D

Far away we can see Holmavatnet where the cabin will be located. Still, it takes at least 1 hour before we finally arrive. Along the way, Janne talks to the sheep but they just run away like mad! Wonder why their legs do not break? Janne is not a boring person. She is creative and while we hike she sings and quote poems. Oh good memories!

 

Hytta var øde og forlatt.  Mens jeg setter meg ned, lettere deprimert etter endelig å ha innsett hvor langt jeg har igjen av turen min,  får Janne fyr på peisen. Varmen sprer seg i hytta og humøret stiger. Når Janne disker opp med herlig,rykende varm rett-i-kroppen kakako er livet slettes ikke så vœrst allikevel.

Under dagens etappe har jeg også klart det utrolige- fått en strekk i den ene muskelen på den sør-vestlige halvkule.  Janne er dreven i yoga og vi tøyer og bøyer inne på stuegulvet for å finne ut hvordan vi skal få løst det ”nervepirrende” problemet…J

Tusen takk for turen Janne. Du er en fantastisk kvinne som jeg er glad for at jeg kan kalle sjelevenn! 

The cabin was deserted. As I sit down, slightly depressed after finally realizing how far I have left to hike, Janne is making a fire in the fireplace. The heat spreads throughout the cabin and the mood rise together with the temperature. When Janne serve delicious, steaming hot hot-chocolate- life isn't that bad after all (it's great actually!).

 

Thank you so much for letting me hike together with you Janne.  You are an amazing woman that I am glad that I can call soulmate!

20.07.11 Hviledag/ a days rest =boooooooring!

Tidsfordriv / making the time pass...

 

Summer expedition day 4 and 5.

Dag 4.  Litlos- Hellevassbu   Antall fisk: 0

Krykker, gamasjer, våte støvler, gjennomvåt sekk, gjennomvåt bukse men tørr og god på overkroppen.
Foto: G. Harveland

Dagboksnotater:

Dagens etappe startet friskt kl 10:00 i sterk vind og regn. Det gjorde faktisk ingenting! Knærne var gode idag, null problem. Fikk testet den nye jakka fra Montane. Den fungerte kjempebra! Turen idag tok 6,5 time med gode pauser. Det var innmari fint for Glenn rullet ut liggeunderlaget og serverte spekepølse og smil-sjokolade :D 

Today's hike started fresh at 10:00 in strong wind and rain. But that was not an issue! My knees were good today, no pain. I finally got to test my new rain jacket from Montane. It worked great! The trip today took 6.5 hours with long breaks. In the breaks Glenn rolled out the sleepingmat so we could sit comfortably on the ground without getting cold or more wet.I also got served sausage and a Norwegian chocolate called smile!: D

Glenn leker med livet ( er på kanten av et lite stup). 

Denne broa var litt ekkel å gå på fordi den var ikke 100% i orden. Glenn var gentleman og gikk først. 

Så var det min tur. Tunga rett i munnen og prøve å ta livet med ro da vinden tar ordentlig tak og en kjenner at det er like før en mister balansen. Foto: G. Harveland

Foto: G. Harveland

Jeg liker best å gå i... drittvær! Når vinden tar ordentlig tak kjenner man at man lever!
Foto: G. Harveland

Første matpause. Liggeunderlaget er rullet ut. Ren og kjær luksus! 

På hytta (Hellevassbu) er det masse folk. Spesielt er det hyggelig med to sveitsiske damer som har solgt nesten alt de eier og skal bare dra dit vinden fører dem. Hun ene var bekymret for bjørner og da kunne ikke jeg dy meg- jeg måtte servere en hvit løgn... " Ja, du vet at her på Hardangervidda er det fremdeles isbjørner. Etter istiden ble noen igjen ved Hardangerjøkulen (en isbred) som ikke trakk seg nordover." Jeg smurte på og smurte på historien og hun gikk rett på! Tilslutt måtte jeg bare innrømme at det hele var en bløff. Det resulterte i turens lengste latterkule. Idag har jeg ledd mye og er helt støl i magemusklene! :D Ellers så lukter ullsokkene j***ig, rett og slett. Helt syk stank!


There were a lot of other hikers at the cabin (Hellevassbu). It was especially nice to chat with two Swiss women who have sold almost everything they own and are gonna go wherever they feel like! One of them were worried about bears. I just couldn´t help it- I had to play a joke. 
 "Well, you know that here in the Hardangervidda there are still polar bears living here? After the Ice Age was still some left living near the Hardangerjøkulen (a glacier) who did not "move" up north." The lady believed me and finally I had to admit that it was all a bluff. It resulted in the tour's longest laughter. Today I have laughed so much that my abdominal muscles are sore! 

Fyll fyring i peisen for å få tørket alle våte klær og vått utstyr. 

Famous Grouse, kokesjokkis, solbærtoddy og frysefôr. Digg.
Foto: G. Harveland

Livet er rett og slett herlig! 


Life is great- no doubt!

Dette oppsummerer hele ekspedisjonen men også denne dagen.
Foto: G. Harveland

Dag 5.  Hellevassbu- Haukelister 

 Dagboksnotater:

Etter en lang natt (har problemer med å sove), vekket Glenn meg med hodelykta si 07:30 = TIDLIG!! 
Det er det trøtteste jeg har vært på lenge! Men, Glenn og jeg var ikke de eneste morgenfuglene, på kjøkkenet satt latteren løst og kaffekjelen godt plassert på bordet. Dansker, nordmenn, belgiere og sveitsere i skjønn forening. Det var faktisk trist å si "ha det" til den flotte gjengen.


After a long night (I´ve got trouble sleeping), Glenn woke me with his head torch's 7:30 = EARLY!
It's the most tired I've been in a long time! However, Glenn and I were not the only early birds, this very morning the kitchen was filled with laughter  and coffee pot were already on the table. Danes, Norwegians, Belgians and Swiss, in perfect union. It was actually sad to say"goodbye" to that great group of hikers.

Hmm hvilken steiner skal jeg velge gå på?

Glenn har kontroll på kartet og terrenget.

10min etter skjema la Glenn og jeg i vei nok en gang. Han lett til sinns, jeg trøtt men glad for å ha noen å gå sammen med. Vi holdt et "radigt" tempo med neseutblåsing og "miging" underveis. Nok en gang ble jeg påspandert fårepølse, kjeks, bacon-ost og nykokt kaffe!! Tusen takk! 

10 minutes behind schedule, Glenn and I started todays hike. He happy and clappy (it was his last day hiking). I was tired but happy to have someone to hike together with. We held a comfortable pace (not to quick and not to slow). Once more I got offered sausage, biscuits, bacon cheese and freshly brewed coffee! Thank you!

Gamasjer er praktisk men også utrolig varmt! 

Turen virket ikke sååå lang ( gikk en del rykter om ruta på Hellevassbu) og vi  møtte noen hyggelige våte sjeler underveis. Jubelen satt løst da Haukeliseter var innen synsvidde. Vi brukte 6,5 timer, det skulle ha tatt 7 :)

The hike seemed shorter than expected (there was a rumor about the route at Hellevassbu that it was long and a bit complicated). We met some nice wet souls along the way. When we finally had Haukeliseter in our sight we let out a couple of cheers. We spent 6.5 hours on the route, it should have taken 7:)

Endelig, skiltet som leder til Haukeliseter.
Foto: G. Harveland

Litt aking må en jo ta seg tid til!
Foto: G. Harveland

Haukeliseter-  Hardangervidda er krysset og første delmål er nådd. Hurramegrundt! 

Takk for laget Glenn- du får det siste ordet om denne dagen:

Musikk på det indre og det ytre øret / music and the mind

For English, please scroll down to the last video clip.

Et type spørsmål jeg har fått en del før, etter og underveis er: Skal du gå alene? Tør du det? Hvordan er det å gå alene?

Hvis du sitter hjemme og tenker at "søren heller, nå vil jeg på tur, men har ingen å gå med!" så er det bare til å pakke sekken, melde ifra hvor du går og legge i vei med eller uten følge (NB: velg rute etter evne/nivå). Velger du å gå fra hytte-til-hytte møter du (nesten) garantert mennesker. Velger du å telte, da kan det hende livet blir en smule mer asosialt, men du kan finne de flotteste plassene å campe og så finner du ut om du trives best i eget selskap eller andres!

Å gå alene har gått over all forventning! Den tyngste dagen var den første for da hadde jeg mange tanker i hodet, som jeg har skrevet om før. Jeg husker ikke helt når disse tankene forsvant men det var ikke mange dagene etter at jeg startet. Tankene ble erstattet med noen bra sanger og noen ikke fullt så bra... "Miiil etter miiiil", "Noen ganger er det all right, noen ganger er det all right, noen ganger er det heeelt all right, in the mooorning", "And that´s whyyyy I smiiiiile, it´s been a while....", "ooooptimiiiist, jeg veeet det går braaaa til siiiist..." (hehe)," It´s a beautiful daaay, the sun is shining. I feel goood, real goood and no ooone is gonna bring me down". Ja, du skjønner sikkert tegninga. 

Det morsomste er at mange av disse sangene er sanger jeg overhodet ikke lytter til til daglig! Når man begynner å synge for seg selv, så finner man for det første ut hvilke tekster man ikke kan, og så hører man plutselig "shit, er det så falskt jeg synger?!". En sveitserinne, Anita, som jeg slo følge med i 1 dag, sa at man kan lure seg selv og tro at man låter som en superstjerne, ved å synge lavt for seg selv. 

Uansett, musikken ble en motivasjonsfaktor og noen ganger- en irritasjonsfaktor. Noen sanger vil bare ikke ut av huet sånn som denne: 

til slutt måtte jeg bare si til meg seg: NEI, den får du ikke lov til å synge på idag. 

5 ganger til dagen x 28dager = 140 ganger! 

"Man får det ikke mer morro enn man lager selv. Noen dager med korte etapper eller dager hvor man fremdeles har mye energi til overs på kvelden, eller dager hvor man har hviledag, må man grave dypt i skuffer og skap etter noe å gjøre.  For meg var det verst å ha hviledag. Være på en hytte uten å gjøre annet enn å spise, prøve å ikke sove for mye, lese i årbøker og hyttebøker og lete etter sladderblader (de er det overraskende få av). Det går ok de første 3 timene på morningen før uroen setter inn. " Hva skal jeg finne på nå da?".

 Da jeg kom til en hytte ved navn Vassdalstjørn var det en radio med ubegrenset strømkapasitet (hvilken luksus!!). Selv om det er godt å kjenne skogens ro og alt det der, er det også utrolig herlig å kunne vrenge volumet på max og slå seg litt løs på en ellers kjedelig hviledag... 

English:

Questions asked when you meet people who wonder how it is to hike alone:  How do you dare to hike alone? How is it to hike alone?

If you sit home and think "I really want to go hiking but I don´t know of anyone who would like to join me..." just pack your rucksack, tell your family where you are going, and just go hiking- alone or with a friend (Note: select the route according to ability / level). If you choose to go from hut-to-hut (http://www.turistforeningen.no/english/) you will almost guaranteed meet other people. If you choose to sleep in a tent,your life might get a bit more anti-social, but you can find the best places to camp. You'll find out very quickly if you are most comfortable in your own company or in others or if it´s equal. 

Hiking alone has exceeded all expectations! The heaviest day was day 1 because I had many heavy thoughts in my head, as I've have mentioned earlier. I can not recall when those thoughts disappeared but it can´t have been many days after I started. Thoughts were replaced with some good songs and some not that good... "Miiil after miiiil"(a Norwegian song), "Sometimes it's all right, sometimes it's all right, sometimes it quite all right, in the mooorning"(also a Norwegian song), "And that's whyyyy I smiiiiile, It's been a while. ...","ooooptimiiiist, I know it will turn out well in the end ..." (another Norwegian song), "It'sa beautiful daaay, the sun is shining. I feel goood, real goood and no ooone is gonna bring me down"(Queen). And so on...

The funniest thing is that many of these songs are songs I really do not even listen to- only exception is if they are being played on the Radio! When you begin to sing out loud , you notice really quick what lyrics you can and can not. You also get aware of the sound of your own singing voice " Do I really sing this much out of tune?!"Anita, a Swiss lady, who I hiked together with for a day said you can try fooling yourself by singing out quietly. Then you will sound like a superstar, or at least thats what you think...

Anyway, the music was a great source to motivating myself. However, it could also be really annoying. It is hard to switch of the inner ear. Some songs just do get stuck on the mind: (video clip #1)

After singing that song every day(5 times to a day x 28days = 140 times in total!),  I just had to say to myself:  NO, it is not allowed to sing that song anymore.

"You get no more fun than the one you create yourself"( a Norwegian saying).

 After days with short hikes or days where you still have much energy left in the evening, or days where you have to stay put to let the body recover you have to search the hut inside out to find something to do to make the time pass.The "resting-days" were a challenge to me.  Being in a hut without anything to do but eating, try not to sleep too much, reading books of different quality, go searching for gossip magazines (there are surprisingly few left in the huts). The first 3 hours of "resting-day" are manageable but then life gets reeeeally boring. "OK, what to do next?"

When I came to a cabin named Vassdalstjørn there was a radio with unlimited power capacity (what luxury!). Although it is good to enjoy the mountains peace and quite, it's is also really wonderful to be able to turn the volume on maximum and let yourself loose on an otherwise boring day of rest... (video clip #2)