Summer expedition day 1

Da har jeg kommet tilbake til sivilisasjonen etter 4 uker i den flotte norske fjellheimen. 4 uker med utfordringer, gleder, motbakker, mye mat, lite mat, høyt blodsukker, lavt blodsukker, blod, svette og noen få tårer. Jeg har opplevd mye på denne turen og møtt så mange utrolige fantastiske mennesker og sitter nå igjen med godt over 1000 bilder, maaaange filmklipp og en hel del inntrykk som jeg må fordøye. Det er mye jeg har lyst til å dele og fortelle om- men jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal gjøre det enda...

Her er en liten smakebit fra dag 1 på turen. Kanskje ikke turens hardeste dag, men ihvertfall den lengste!

For English- please scroll down to the last picture. 

14.07.11 Dyranut- Camp

Hardangervidda Nasjonalpark

Kvelden før avreise er alltid fylt med litt ekstra spenning og mange tanker og bekymringer kommer susende. ”Hvordan blir alt sammen? Kommer jeg til å klare å gå med denne sekken? Hvordan blir det å sove alene i ødemarka i telt helt alene? Huff, nei nå angrer jeg! Dette vil jeg ikke!”

15 timer senere står jeg med en 25kg tung sekk på ryggen. Foran meg ligger Hardangervidda, Norges største nasjonalpark og jeg tenker i mitt stille sinn ” Hva fa*n har jeg begitt meg ut på?”

Destinasjon: Hadlaskard

Pust, pes, svetten renner. ”ÅÅÅååå gåååå vekk dumme mygg! ”. Sola steiker, det er så å si vindstille og  myggen og knotten storkoser seg på min bekostning. Etter 50min orker jeg ikke mer og slenger av meg sekken og finner fram redningen, myggsprayen.  ”Hurra, den virker!”

Etter 2 timer begynner det allerede å bli tungt. Tankenes tyngde begynner å veie mer enn selve sekken.  ”Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv?” spør jeg meg selv om og om igjen. Jeg prøver å finne noe hyggelig å tenke på, men plutselig er det som om ”gledeslageret” er tomt. Heldigvis kommer jeg på et råd jeg fikk før jeg reiste. Rådet var å snakke til seg selv! ” Herlighet noe sååå teit…men, det er verdt å rpøve.” Med en lav stemme begynner jeg å snakke til meg selv, men avslutter like brått som jeg startet. ” Nei, dette funker ikke! Kanskje jeg skal prøve med engelsk i stedet?” 

”- OK,so- what are you afraid of?” 

”- Eee I am not really afraid, I am just worried about the fog and not being able to follow the T- markings.”

”- Why are you worried about the fog in these weather conditions?!”

Og plutselig innså jeg at tåka, det var ingenting å bekymre seg for der og da.  Jeg får tatt opp og satt ord på flere bekymringer, og merker at det hjelper! Men, man blir jo litt lei av å høre sin egen stemme så fram kommer iPhonen og musikken overdøver stillheten. 

Mygg, mygg og mer mygg!

Nok en time senere ser jeg en litt rar varde. ” Er det et menneske jeg ser? Nei, det er nok bare en varde. Ikke få falske forhåpninger nå Henrikke.  Det er bare en varde…”. Gleden var stor da jeg ser at det er en mann som ligger og hviler seg i kveldssola.

”-Hei! Hvor skal du?” spør jeg mannen som nå har blitt oppmerksom på meg.

”- I don´t understand…”

Tourist fra Bavaria, Tyskland

Og sånn ble jeg kjent med tyske Tourist. Vi blir sittende å snakke til sent på kveld og blir liggenede 7meter unna hverandre, i hvert vårt telt.  Kvelden kunne virkelig ikke ha blitt bedre og første natt i telt aleine gikk knirkefritt!

"Campingplass"

English:

14.07.11 Dyranut Camp

The night before departure is always filled with some extra excitement and many thoughts and concerns comes to mind. "How is this hiking expedition going to be? Will I be able to even move with the backpack on? Wonder how it is to sleep in a tent alone and in the wilderness far away from civilization? Ooooh I regret this so much!"
15 hours later I am standing with a 25kg heavy rucksack on my back. Before me lies the Hardangervidda, Norway's largest national park and I think to myself "What the fu * * have I gotten myself into?"
Breathe, pes, the sweat flowing. "Argh go away stupid mosquitoes! ". The sun roasts, there is  no wind and the mosquitoes and the black flies really enjoy themselves at my expense. After 50min I can not bear more and threw off my backpack and finds salvation, mosquito spray. "Hooray, it works!"
After 2 hours it begins already to become heavy. Heavy thoughts are beginning to weigh more than the backpack. "Why do I do this to myself?" I ask myself over and over again. I'm trying to find something nice to think about, but suddenly it is as if all my happy memories are vanished. Luckily I'm on the advice I got before I left. The advice was to talk to myself.  "Glory something sooo stupid ... but it is worth a try." With a low voice I start talking to myself, but I stop doing it  as abruptly as I started. "No, this is not going to work! Maybe I should try in English instead? "

"- OK, so, what are you afraid Of?""- Eee I am not really afraid, I am just worried about the fog and not being abel to see the T-markings.""- Why are you worried about the fog in these weather conditions?"
And suddenly I realized that the fog was nothing to worry about just then because there were only nice weather in sight. I have taken up and voiced several concerns, and find that it helps! However, I got a little tired of hearing  my own voice. The solution to that problem is to pick up the iPhone and let the music roar instead.
An hour later I see a little bit strange cairn. "Is there a person I see? No, it is only a cairn. Do not get false hopes now Henrikke. It's just a beacon ... ". The joy was great when I see that there is a man who lies and rests in the evening sun.
"Hey! Where are you going to? "I ask the man who has now become aware of me."- I do not under stand ..."
Thats the beginning of my friendship with the German hiker, Tourist. We sit up and talk until late and put our tents up 7meters from each other. The evening could really not have been better and the first night in a tent alone went smoothly!