Små episoder og inntrykk hele tiden fører til kultursjokk.

Mitt første kultursjokk kom på kvelden etter en rekke små hendelser som en registrerer, men som man ikke får tid til å tenke over før du har en ledig stund for seg selv. Utdrag fra dagboka: 

På vei hjem fra skolen i dag kom det 3 små jenter mot oss. Hun ene sa:

H: ”Mjambo?” (Hvordan går det?)

Jeg: ”Poa. Habari?”(Bra. Hvordan går det med deg?"

H: ”Nsuri. I have a pen…”(Bra.)

J: ”Woow youve got a pen. May I see it?” Setter meg på huk og jenta gir fra seg pennen litt motvillig. Hun var nok litt redd meg eller for å miste pennen sin. Pennen var en papp- penn uten noen form for blekk eller bly! Til tross for at det bare var restene av en penn, var hun utrolig stolt over å eie denne pennen. Tror det er status å bare eie en penn. I Norge strør vi jo om oss med penner, vi har penner liggende overalt. Og mangler vi så kan vi bare gå å kjøpe. Denne jenta hadde ikke råd til det. Episoden gjorde et sterkt inntrykk på meg, tenk å vœre så stolt over å eie en penn?! Vi må stoppe oss selv i å gi ting til barna her nede. Ryktet sprer seg som ild i tørt gress og vi har hørt historier om maranguere som har fått gaver og som blir utstøtt i samfunnet. Mye på grunn av sjalusi.

I dag fortalte Wendy at to gutter hadde druknet der hvor vi badet i jungelen forgje dagen. Helt grusomt, 20 og 17 år. De kunne antakeligvis ikke svømme. Det er så mye død her. Enten er det HIV/ AIDS eller trafikkulykker eller fall over bål i hjemmet. Det er så ”far from” norsk virkelighet som det kommer. Men, folk er glade og muntre for det, livet går videre… pole- pole (sakte-sakte).

Her var det noen omkom senere i løpet av helga. Tragisk. Foto: Wendy Meyer

Fantastisk stilig! Foto: Anne H.

Hos Flora i går, ble vi (marit og jeg) vist hvordan vi skulle bruke de nye kangaene våre. Jeg fikk til og med prøve å bœre sønnen til Flora på ryggen på afrikansk vis. Vanvittig tøft, men jeg var livredd for at knutene skulle gå opp! Han likte det visst for han ville sitte-ligge der lenger. Det er bra for et barn å vœre nœr moren sin, og på ryggen kan barnet kjenne morens hjerte og føle seg trygg.