Nå sitter jeg halveis på gråten her i leiligheten. I det siste har jeg fått noen rare utslett på kroppen og som nå viser seg kanskje å vœre en reaksjon på malarone-tablettene. Malarone er forebyggende mot malaria. Utslettene kalles (ifølge google) for urtikaria, også kjent som elveblest. Har hatt i snart en uke, men det er i de siste dagene det bare har blitt vœrre. Trodde først at årsaken var lopper i sengetøyet, men etter en halv sparyboks med "Doom", skulle alle former for insekter og parasitter vœre utslettet... så når jeg da våkner og ser ut som en eneste stor håven polakdott- så var også den mulige årsaken eliminert. I noen land i Afrika er det parasitter i vannet. Det gjelder også for Tanzania. Hvis jeg har forstått det noenlunde rett, så legges det egg i tøyet som da klekkes når det blir varmt. Eller noe sånt- ta det med en stor klype salt det siste der... Uansett, vi har ihvertfall fått tilbudet om å få tøyet vårt strøket etter vask. Men, som sta nordmenn, har vi tenkt til nå:
"Neeei, vi trenger da ikke å stryke alle klœrne! Det er da bare til å henge de ordentlig på snora!!"
Hehe, ja, ja vi har en del å lœre av de som faktisk er født og oppvokst her. På noen områder vet de garantert best!
Idag gikk Anne Helga (med-student) og jeg til Marangu Hospital. Der spurte jeg portvakten om hvor jeg måtte gå, for å få tak i en lege. Han plystret på en hvitkledd mann med neon-oransje vest. Han førte meg til en lege som stod og så på hva som foregikk på fotballbanen ved siden av. Der var det landsbruksmesse med fokus på dyrehold og dyrking.
Jeg blir introdusert for legen. Han snakket kun litt engelsk. Jeg hadde nok forestilt meg at legesjekken skulle foregå på et kontor, og ikke ute på gårdstunet... Men, det var jo en opplevelse det også...! Jeg viser legen bilder av noen av utslettene (de forsvinner på morgenen). Løsningen ble å gå ned på apoteket (må vœre den reneste butikken i hele Marangu), og kjøpe en eller annen form for salve mot allergi. Jeg fikk også beskjed om at det var bedre å ha utslett, enn å få malaria! Så hva utslettene kommer av, er det bare til å fortsette å spekulere i, men jeg kommer nok til å ha problemer med å svelge malarone en tid fremover...
Œsj, liker ikke å avslutte et innlegg med henge-geip! Så litt mer oppløftende nytt:
Vannet strømmer i rørene annenhver dag mellom 20:00-20:30. Hurra for det! Idag har vi fått en ny komfyr- hvor alle funksjoner virker (lurer på hvem som har ofret sin komfyr til oss??). Det skal bli godt med hjemmelaget brød og noe annet enn suppe og stekemat. Hehe :)
Vi har også fått en ordentlig kjetting på gitterdøra vår, som gjør at det blir vanskeligere for eventuelle uvelkomne gjester å bryte seg inn. Følelsen av trygghet, selv om den ikke nødvendigvis i virkeligheten er ekte, er det en kjœrkommen installasjon :D
Ellers så går livet her nede, bedre og bedre for hver dag. Marangu er ikke så ukjent lenger, og det å bevege seg rundt alene- er ikke skummelt lenger. Folk hilser og er nysjerrige. Gikk alene opp til Marangu Gate i forrige uke (ca. 5,2km en vei)- det var rene folkevandringen som møtte meg. Tror jeg må ha hilst på minst 100 personer på 2,5 timer. Innmari morsomt,og det er noe av det jeg elsker mest ved denne kulturen, at det går an å hilse på hverandre uten å ha noe spesielt i gjerdet. Jo lenger opp jeg kom til Marangu gate- begynte skolebarna å si "give me chocolate." Da svarte jeg at jeg ikke hadde noe sjokolade. Noe som var en liten hvit løgn, for i sekken hadde jeg to salver med Kvikk-lunsj! Hehe, litt ekstra motivasjon for å nå målet er kjekt å ha :D
Nei, den turen var kjempe fin og kan anbefales til alle som skal klatre Kilimanjaro. Bestill rom på Marangu Hotell (vanvittig fin utsikt mot Kili forresten), og ta en ekstra dag (eller to) og gå til gaten og sett av tid til å gå i Marangus jordgater. Det er sjarmerende og utrolig hva du finner i de mange super stores og butikker. Mandag og torsdag er det også marked. Lover deg at det er en opplevelse! Prut litt, men ikke for mye. Folk her er fattige, så hvis du har de ekstra shillingene som kanskje ikke skaper de største hullene i budsjettet, så prut med empati... Selvfølgelig gjelder dette ikke fattige studenter;)
Nei, nå får det vœre nok for denne gang! Macen smelter snart her hehe ;) Da gjenstår det bare å si: "Badai!" (senere - altså, sees senere, om en stund). :D
Kjenner at jeg savner dere og Marangu når jeg leser! Jeg kjenner imidlertid også at jeg er glad for at magene våre ble i orden igjen tre-fire dager etter vi kom hjem.
SvarSlettTuren har gitt mange inntrykk som var overveldende alle sammen. Kjenner at jeg begynner å få sortert dem litt nå - mest ved å fundere på egen hånd.
Guttene har vokst mye på opplevelsen(e). De har også blitt gode i engelsk sier lærerne deres. :)
Godt å være hjemme OG jeg skulle gjerne vært i Marangu!
PS: Guttene likte at dere tegnet sammen! Det har de snakket mye om.
Slett