Nå sitter jeg ved kjøkkenbordet. Kjøleskapet lager lyd, noe som betyr at det faktisk er strøm akkurat nå. På bordet er voksduken byttet ut med en brun og orangsj kanga. Kanga er stoffstykket som utgjør det velkjente akrikanske omslagsskjørtet. Gardinene i rommet her jeg sitter, er noen pompøse noen, i sterk turkisblå farge med barokk-lignende mønster. Gardinene holdes sammen av noen enda mer pompøse ”klesklyper”.

Ute kvitrer fuglene, biler og en og annen motorsykkel kan høres fra jordveien som ligger litt ovenfor leiligheten. Hanen som vi alle, allerhelts vil at skal ende opp på tallerkenen, galer titt og ofte, i tide og utide!  I vinduskarmen kan jeg faktisk bare telle en stykk. død møll…

Nok hverdagsskildringer!

Her i Marangu har livet begynt å roe seg ned litt etter tre ufattelig spennende, men travle uker. På tirsdags ettermiddag fikk kroppen min nok, og jeg orket ikke annet enn å bare ligge på senga, sove og høre på musikk. Jeg sov og sov, og da natten kom, var det faktisk ikke noe problem å sove da heller!! Dagen etter var jeg like trøtt,så det er helt tydelig at nok er nok, og at man ikke kan eksponere seg for nye ting hele tiden. Det fungerer bare ikke i lengden, du trenger tid på å fordøye alt det du opplever.

Livet her i Tanzania er totalt annerledes enn det jeg lever i Norge. Alt hva vi har rundt oss er annerledes. Ting har kanskje samme form og funksjon, men allikevel er designet forskjellig. Husene er forskjellig- du har alt fra villaer, murhus til jordhytter. Veiene, menneskene, butikkene, luktene, lydene, rutinene- rett og slett alt er forskjellig. Det eneste som er det samme uansett hvor man reiser, er musikken på Ipoden. Den er lik, og den skaper trygghet.

Som sagt så er alt annerledes. Dette inkluderer også maten vi kjøper. Brødet for eksempel er kun hvitt, og det lager bare propp i systemet, og dets siste funksjon er faktisk å stoppe sulten. Hvis den i det hele tatt klarer det. Ved lunsjtider i Norge, hvor man bare kan ta seg en brødskive eller et knekkebrød, går vi her rundt og lurer på ”hva skal vi spise nå?”. Så lunsjen her består stort sett i bananer, mango og avokado og hvis det ennå skriker i tarmene, ligger nødprovianten i kjøleskapet. Kvikklunsj!

Men, jeg kan egentlig ikke tillate meg å klage på hvor sulten jeg er. På skolen er det mange elever som ikke får ordentlig med mat. Familien har kanskje ikke råd til at barnet deres både skal gå på skole og i tillegg skal ha mat der. For noen er maten på skolen, det eneste måltidet de inntar i løpet av en hel dag. For andre igjen, kan det hende de ikke får mat i det hele tatt i løpet av hele dagen! Resultatet er at de ikke klarer å lœre like mye, de blir slappe og klarer ikke å holde seg våkne. Å holde seg våken her, er helt nødvendig for at de skal kunne ha sjangse til å bestå eksamen i standard 7. 90% av elevene i Tanzania skal visst ha strøket på den eksamenen. Det er krise.

Disiplin ved skolen er en stor kamel/elefant/giraff å svelge. Det eksisterer litt for mange pekestaver i tre her. De blir ikke bare brukt til å peke med, for å si det sånn. En elev i min klasse hadde en slik stav på pulten sin. Jeg spør hva den brukes til og får egentlig ikke noe svar. Jeg spør om den blir brukt til å slå med- men får bare noe mumling til svar.

”Can I break it?”

”yes…”

”May I break it? Is it ok if I do so?” spør jeg igjen for å dobbelsjekke at jeg faktisk får lov til det.

”Yes.”

Så da legger jeg staven på tvers over låret, knekker den som om det skulle ha vœrt ved til et bål, går bort til klasseromsdøra og kaster den ut. I mitt klasserom skal alle føle seg trygge!

Det er ikke enkelt å komme hit som student og prøve å forstå seg på alle kodene som eksisterer her. På kveldene sitter vi på stua og diksuterer og diskuterer alt fra hva vi har erfart, opplevd, tenkt og sett. Det er vanskelig å sette seg inn i en annen kulturs tenkemåte, og så kan det hende at vi tror vi har forstått en situasjon på den riktige måten ut ifra et norsk ståsted, men så må vi prøve å forstå den samme situasjonen fra et tanzanisk ståsted. (Hvorfor gjør de sånn? Hvorfor er det slik?). Av og til blir vi litt klokere når naboen vår kommer innom. Hun har vœrt i Norge og kan litt om vår kultur, og henne kan vi spørre rett ut om alt vi lurer på, uten å vœre (så) redde for å tråkke noen på tœrne.

Nå har kjøleskapet blitt stille. Da er det vel perfekt klima inni det, for det lyser fremdeles grønt på dataladeren, som betyr at det faktisk er fremdeles strøm!! Hurramegrundt for det! På tide å få fres på vannkokeren, og få i seg noen kopper te av typen Kilimanjaro Tea (den er fantastisk god og Twinings Earl Grey en høy gang!!).

Hakuna matata (ingen bekymringer), blir vel unntaket og ikke regelen i dag også... NEIDA!! Nå er det da fredag!! GOD HELG!!! :D