tirsdag 14. juni 2011

Dørstokkmilas frustrasjoner og komplikasjoner.

Av og til må en pushe seg selv. Tøye grenser. Det kan virke som for noen at de ikke har frykt for noen ting. De bare pakker sakene sine og drar. Legger ut på langturer til østens fjerne land mens vi andre sitter igjen og ser på bilder og kanskje ønsker innerst inne at det var oss som red på den elefanten eller som lå solbrun/ stekt på badestranda. For noen år tilbake satt jeg nede i den kalde edderkoppfylte TV-stua og så på TV fra klokka 19:30- 22:30. I helgene ble det lenger. Jeg var aldri ute på fest med de andre i klassen. Det ble for "komplisert" for meg å komme meg dit festen var. Egentlig var det bare en dårlig unnskyldning.
Ja, Sverige er  utlandet! 

For å gjøre dørstokkmila litt kortere, flyttet jeg til London. Det var ikke noe jeg "bare gjorde". Det tok 1år med søknader om stipend, jobbing og mental forberedelse. Da jeg stod alene på den nye hybelen i Sundial Court, med flekkete brunt britisk uvasket teppe og forkjølelse, følte jeg meg mutters alene. Hendene skalv, og jeg var redd for å lage lyd. Denne redselen varte i nøyaktig 30minutter for inn i leiligheten kom mine nye samboere en etter en. Hvilken lettelse det var, da alle viste seg å vœre prakteksemplarer av briter!! Etter det ble terskelen for hva jeg ønsket å bli med på, noe lavere.

Lurer på hva som venter meg bak neste fjell?


Senkingen eller forkortingen av dørstokkmila fortsatte da jeg flytte inn med en greker. Han er av den typen som pakker og drar og som også er irriterende positiv til alt! Men, enten jeg vil det eller ikke. Hans smittende engasjement for opplevelser og eventyr smittet.


"I once had a farm in Africa..."

Da jeg kommer til Hamar flytter jeg inn med 3 fantastiske unike jenter som lœrer meg et og annet om hva det faktisk vil si å vœre jente. Inn kom sminketips og motetips, trening,helse og trivsel. Igjen, ble jeg boende med en som bare "gjør det", som drar ut i verden og opplever. Hun introduserte meg blant annet for forskning.no og for Norges store eventyrere. Navn som Jarle Andhøy (Berserk),Karen Blixen, Randi Skaug og Cecilie Skog ble en del av hverdagspraten. Før det hadde jeg bare sett og hørt om Lars Monsen...

Etter alle disse årene med "kom-deg-ut-i-verden-mennesker" befant jeg meg plutselig over dørstokken. Det er utolig hvor kort dørstokkmila kan vœre når man bare får nok påvirkning utenfra, Hvis jeg legger ut på noe nå tenker jeg  meg gjerne om 2 ganger og går noen runder rundt meg selv før jeg gjør det.

"Do just once what others say you can't do, and you will never pay attention to their limitations again"
James R. Cook





Og opp igjen... Foto: R.A.G. Jensen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar