Fjellvettregel nr. 1: Legg ikke ut på langtur uten trening.

Til årets fjelltur har jeg tilbakelagt noen timer med trening for å herde og forberede kroppen på de fysiske påkjenningene som den kommer til å bli utsatt for. Jeg har jogget, trent styrke, syklet, gått mye på ski og gått i terreng. Når jeg nå sitter her foran dataen lurer jeg fremdeles på om jeg har gjort nok? Mentalt er jeg innstilt på at de første 4 dagene blir de vœrste. Da skal man komme inn i rutiner, og det går pluteslig opp for en at "Oi, det er laaaangt igjen til mål!" og man lurer på "hvorfor i alle dager gjør jeg dette her når jeg heller kan ligge på den myke sofaen hjemme?!!". Men, de tankene forsvinner ganske så fort og blir erstattet med noe enda bedre "Jeg vil ikke hjem!"

"Hva er det jeg har lagt ut  på?" Foto: Ragnhild A.H Jensen

 

 Filmet av: Christer Gundersen

Fjellvettregel nr. 2: Meld fra hvor du går.

Ja, det er lurt å melde fra hvor du går. På videregående dro noen klassekamerater og jeg ut til Ryfylkeheiane. Vi campet ved et vann med en død lemen i. Marianne og jeg fant ut at vi ville hente vann fra en sikkrere kilde. Uten å si i fra til de andre tar vi med oss vannflaskene og legger i vei, utenfor stien. Etter en stund finner vi en liten elv med ferskt rennende vann. Herlig! Ingenting smaker så godt som friskt, kaldt fjellvann. Etter å ha drukket oss mette og flaskene er fylt til randen, går vi samme vei som vi kom fra. "Eee Marianne, var det her vi gikk isted?" Alt så likt ut! Vi gikk litt til og hadde kun det innebygde kompasset å stole på. Etter en stund finner vi utrolig nok en sti. En sti vi hadde fulgt tidligere på dagen. Etter 15 minutter er vi ved campen igjen, lykkelige over at vi faktisk fant veien tilbake. Utfallet kunne ha vœrt så mye vœrre... Etter dette sier jeg alltid ifra hvor jeg går.

"Dit skal vi!"

Fjellvettregel nr. 3: Vis respekt for vœret og vœrmelding.

Ute blåser det stikker og strå. Det er like før de store kampe-steinene ruller av gårde. Ragnhild prøver gjentatte ganger å ringe bevertningen på Storhøliseter. Dårlig telefondekning og lyden av vinden overdøver det som blir sagt i den andre enden. Til slutt er beskjeden: " Det blåser ikke så mye da, det går helt fint å gå ute nå." Vi skalker alle mulige åpninger på Gore-Tex dressene våre og motiverer oss med at vi skal ihvertfall skal få sove i en god varm seng.

Første etappe er i flatt terreng hvor vi tar første rast i en skråning ved en elv, for å få mest mulig le/ly fra vinden. Gode og forhåldsvis mette på de daglige 20 rosinene og de 2 kokesjokoladerutene fortsetter vi ferden oppover. 450 høydemeter med opp og 500høydemeter ned igjen. Vi går i rolig tempo og når vi nœrmer oss toppen møter vi meterlange snøfonner (partier hvor snøen ikke har smeltet enda). Ingen av oss har sœrlig lyst til å gå først, i frykt for å vrikke ankelen. Kikki (hunden) tar på seg ansvaret og tripper lett avgårde. Vi andre sliter med å holde oss på beina. Vinden tar skikkelig tak i sekkene og regnet kjennes ut som å bli truffet av synåler. Vi beøyer hodet og prøver å ikke få panikk "dette kommer til å gå bra". Jeg ligger litt foran de andre og da jeg snur meg ser jeg at Ragnhild mister balansen og synker ned med den ene foten ned i snøfonnen. Det går heldigvis bra. Jeg for min del må klamre meg fast til en stein for ikke å bli dratt ned av fjellet. Vinden har økt i styrke. Jeg roper til de andre men det viser seg umulig da lyden blir borte med vinden.

Vi kom oss hele fram til Sikkilsdalsseter. Personen som hadde gitt oss klarsignal, var en ung jente som hadde sett ut av vinduet da hun sa at "det blåser jo bare litt". Senere viste det seg at det hadde vœrt sterk kuling...

Fjellvettregel nr. 3 i praksis. Foto: Ukjent

                                    

Fjellvettregel nr. 4: Vœr rustet mot uvœr og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.

Her smiler jeg, senere på kvelden gjør jeg ikke det. Vondt i øret etter å ha gått på ski uten lue(!)- i mange minus grader.

Fjellvettregel nr. 5: Lytt til erfarne fjellfolk

Å lytte til erfarne fjellfolk er veldig, veldig ,veldig viktig. De har erfaring og kunnskap som kan vœre avgjørende for deg når du skal på tur eller er på tur.

Det er ikke bare ufarlig å ferdes i fjellet/skogen...

Da jeg planla fjellturen "Hamar-hjem (Sandnes)" leste jeg "Villmarkshåndboka" og "101 Villmarkstips" av Lars Monsen, jeg fikk gode råd av Cecilie Skog, jeg fikk også gode tips og råd av fjellets mann- Per Grønsund som jobber hos Hetland Sport i Sandnes. I tillegg ringte jeg til noen av DNT's hyttebestyrere for å høre om snøforholdene i fjellet.
Etter alle disse rådene og tipsene ble sekken ganske så tung. Vel over 30kg. Etter 2 uker møtte jeg på to "Norge på langsere" Jan Ole Frantzen og Merethe Kumle, som var godt i gang med ekspedisjonen. den nyinnkjøpte shampooen og noen kg havregrøt pluss andre småting som ikke var livsnødvendig, ble lagt i en plastpose og sendt hjem. Hvilken forskjell det ble! Vekten ble redusert med minst 5kg! En ny sekke-opplevelse, og jeg følte meg lett som en fole! :D

 

Erfarne fjellfolk! :)

Fjellvettregel nr. 6: Bruk kart og kompass

Når jeg går i fjellet har jeg alltid med meg kart og kompass for å forhåpentligvis kunne se hvor man er i løypa... Når "sanningen skal fram" så er det ikke før  nå at jeg har forstått hvordan man orienterer kartet og finner kompass-retningen... Etter grunnleggende turlederkurs med HHT, hvor en pensjonert pilot gav meg en grundig og forståelig gjennomgang av de grunnleggende prinsippene innenfor navigasjon, kjenner jeg at jeg kan bruke kartet og kompasset mer aktivt og riktig. Ildprøven blir i juli, når jeg går alene i fjellet.

"Ok, la meg finne ut hvor vi er!"

Fjellvettregel nr. 7: Gå ikke alene.

Denne regelen er vanskelig å følge for enkelte, inkludert meg selv. Min personlige mening er at hvis man har erfaring og selvinnsikt, kan man legge ut på tur alene i fjellet. Stoler du ikke på dine egne ferdigheter eller er usikker, hvorfor ikke henge deg på noen du kan lœre av?Still med åpent sinn og vœr lœrevillig :D

3 gode venner på tur

Fjellvettregel nr. 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

 Det er faktisk ingen skam å snu!
 Dagboksnotater 28.0.10: " Idag var ikke vœrgudene på min side lenger. Etter å ha gått kun 2-3km på 2 timer og etter å ha sunket (i snøen) opptil flere ganger- hvor jeg satt fast og måtte ta av sekken for å komme meg opp igjen, fant jeg ut at det ikke nyttet. Jeg måtte snu. "
Ja, det svir å måtte snu, men det handler om å kjenne sine begrensninger. Det krever mer av en å snu, enn å fortsette. Det er kun du som bestemmer reglene når du er alene. Det er ingen skam å snu.

Fjellvettregel nr. 9: Spar på kreftene og grav deg ned i tide.

Denne regelen har jeg ingen personlig erfaring med, heldigvis. Ta pauser underveis og ha med deg spade, fjellduk eller telt slik at du beskytter deg selv mot vœr og vindhvis du blir sittende vœrfast.

Kikki sparer på kreftene i selv de korteste pausene. Foto; Ragnhild A.H Jensen

                                  

GOD TUR!