Jeg digger utfordringer. Ikke alle slags utfordringer, kun dem jeg er usikker på om jeg kan mestre. En match i bowling er ikke mitt forte for å si det sånn, for her vet jeg at jeg aldri kommer til å vinne... den dumme kula går konstant i renna og kjeglene står alltid å vakler, på nippet til å velte, men den gang ei. Det er vel egentlig litt tabu å si at man har konkurranseinstinkt, men det har jeg! Kan ikke noe for det, prøver å dempe det, men det tar liksom bare styringen i enkelte situasjoner.
Men, det er nok ikke konkurranseinstinktet som ligger til grunn når jeg oppsøker utfordringer. En god dose nysjerrighet og søken etter følelsen en sitter igjen med etter at man har beveget seg utenfor sin egen komfortgrense ("Fy f**n, tenk at jeg gjorde det der!!!"). Det er vel dette man kaller mestringsfølelse?
Ofte starter et nytt prosjekt slik:
"Å vet du hva jeg har lyst til å teste?"
"Nei?"
"Sove i telt i kuldegrader og snø!"
 |
| Gamarsjer til "tørk" i teltet. |
eller slik:
"Oi, nå arrangerer Hamar og Hedmarken Turistforening isklatring! Kanskje jeg skal melde meg på?"
Film laget av: Christer Gundersen
men av og til er det andre som inviterer meg med:
"Henrikke, skal vi bli med på kajakk-kurs?"
"Hœ? Mener du det?"
"Ja!"
"Mener du det seriøst?!"
"Ja"
"Nei så kult, meld oss på!"
 | |
| "Ok, nå vipper du fram og tilbake til du går rundt." Foto: K-A. Ribsskog |
 |
| Kameratredning i 10C og flomvann. Foto: K-A. Ribsskog |
 | |||
| Utrolig facinerende framkomstmiddel |
Jeg kan så vidt ri. Og da jeg fikk tilbudet om å bli med på ridetur med Mesna-Ridesenter måtte jeg bare selvfølgelig si ja, til tross for at jeg ikke er sœrlig komfortabel med hester. I ridestallen får jeg vite at turen er for viderekommende og at det kom til å bli en bratt lœringskurve.Og det ble det...
Etter 10min med oppvarming begynte morroa, først trav hvor man kjenner at "nå, nå er det like før jeg ramler av. Herregud som det rister!!" deretter går man over i galopp. "Du må tenke ned, ned, ned i salen! Se hesten mellom øra!" roper lederen til meg. "Jeg gjør jo det jo!! Ååå, hvorfor gjør jeg dette mot meg selv?! Jeg haaater jo å ri, jeg er redd! Ok, hest, jeg slapper av, jeg slapper av- er ikke nervøs i det hele tatt".
Mens jeg tenker disse tankene,begynner de gamle traverne å bli utålmodige og velger å sette opp tempoet noen hakk til. Jeg klamrer meg for livet til sikkerhetsstroppen som er festet til salen, og merker at hesten min begynner å skli ut av rekka. Bak meg hører jeg hover møte grusen. Adrenalinet pumper, hjertet hopper nesten ut av halsen idet hesten min begynner å øke tempoet.
Jeg får panikk men tenker "slapp av, vœr rolig slik at du ikke skremmer hesten". Plutselig mister jeg stigbøylen til den høyre foten min, og da sier jeg med en høy behersket stemme "Dere må stoppe! Stopp! Ro neeeee..." Grusen kommer mot meg i slow-motion i det jeg tenker "nå detter jeg!"
Jeg husker ikke hva som skjer videre i detaljer, bare at en av lederene ser på underleppa mi og sier "nei, du må nok ikke sy. Det der går bra." "Sy?! Hva mener du?!" Jeg kjenner noe bløtt stikke på en måte opp av leppa mi, men aner ikke hvordan det ser ut. Heldigvis.
 |
| Har man ikke speil- bruk telefonen! |
Jeg blir beordret opp på en annen hest for å kurere skrekken. Bare for å avklare det : den metoden funker ikke.
Etter mange timer på hesteryggen, kommer vi fram til vannhullet. En lokal fjell-pub. Mmm så godt det skal smake med noe å bite i og litt brus. Det ble smertefullt for å si det sånn. Mens vi er der, kommer Røde Kors for å hente en annen av oss ryttere som forslo ribbeina. De tar en kikk på meg også, og før jeg vet ordet av det, sitter jeg i en Toyota uten fjœring på vei ned til Lillehammer Sykehus. Tusen takk!
 |
| Blod, svette,tårer, bedøvelse rett i såret og 4 sting senere... Foto: S. Plassen |
Moralen er: Kjenn dine begrensninger og tørr utfordre dem. Du blir garantert overrasket over hva du kan få til! Og husk: Den som er med på leken, den får tåle steken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar